Han følte plutselig en ubestemmelig angst for henne, for kvinnen, for den rasende styrken i henne.

– Jeg skal finne ham, Billy, svarte Morgan Kane. Med de fem ordene åpnet det seg en kløft mellom dem, fra da av var deres skjebne bestemt.

Morgan Kane var i sannhet sendt av Satan.

Kane ville ha satset livet på en slik hånd.

Han syntes hun var stygg og tåpelig, men hun hadde pupper.

Morgan Kane så med avsky på melkeglasset.

… vissheten om at han ble berørt av en annen mann, drev som en bølge av bly ned i høyrebenet.

Dixon slengte seg på hesten og kneppet opp bøffelfrakken. Han vinket til Morgan Kane. – Knip ræva sammen!

Morgan Kane svor på at han aldri ville snyte seg i noe så utsøkt flott – fingrene fikk klare seg, nå som før.

Så begynte soldater å dø.

Han merket at kulen bak brystbenet var borte. Det var et tomrom der nå – noe stort og svimmelt.

… han kjente det forferdelige slaget og den dype, flengende smerten da en revolverkule traff ham for første gang.

Ikke noe bet på Billy Dixon. Det hendte at Kane hatet ham for hans styrke.

Det var da Morgan Kane for første gang merket det lodne uhyret i sitt eget sinn – det ubestemmelige som kalles berserkraseri.

Selvtillit er noe som mures langsomt, og prat er en dårlig mørtel.

Knuten dypt inne i ham strammet seg langsomt og smertefullt. Den var hard nå, hard som flint.

Lenge lå skyggene blå og dype nedover fjellsiden. Silhuetten av Sangre de Cristo-fjellene ble langsomt fremhevet av daggryet.

Døden var en gammel kjenning på Santa Fe-sporet.

Han syntes hun var stygg og tåpelig, men hun hadde pupper.

Men intet er kaldere og hardere enn tårene til en seksten år gammel gutt.

De koster to femti. For to timer, merk deg det. En mann kan få gjort unna mye på to timer.